Spørsmål og svar

Spørsmål og svar om kommunereformen i Hole, Ringerike og Jevnaker finner du her. Listen starter med spørsmål som kom fram på det felles kommunestyremøtet 4.2.2016, og listen kan bli utvidet etter hvert.

Se også spørsmål og svar om kommunereformen på regjeringen.no

Se også spørsmål og svar fra ordførerne i nettmøte hos Ringerikes Blad 18.2.2016

Se spørsmål og svar som var oppe i Jevnaker kommunestyre 17.3. 2016

Se spørsmål og svar: Kompetanse og kapasitet som kritisk faktor, notat fra rådmannen i Jevnaker, mars 2016

Spørsmål og svar ved nettmøte nr. 2 hos Ringerikes Blad, 11.4 2016

Spørsmål og svar ved nettmøte nr 3. hos Ringerikes Blad, 18.05.2016

Hva skjer med kommunenes lånegjeld ved en ny kommune? 

Hvis det blir beslutning om én ny kommune, vil den nye kommunen være en «ny eining» etter inndelingsloven. De tre kommunene avvikles, og det blir én ny kommune. Lån vil bli overført til den nye kommunen. 

Hva med antallet representanter i kommunestyret?

27 representanter er den nedre grensen i et eventuelt nytt kommunestyre. Den nye kommunen kan vedta et høyere antall. Kommunelovens § 7 gir bestemmelser om antall representanter ut fra innbyggertallet. Ut fra dagens innbyggertall i Hole, Ringerike og Jevnaker ville den nye kommunen hatt ca. 43 000 innbyggere.

Hva skjer med tjenestene?

Det vil ikke skje endringer i lokalisering av tjenester som barnehage, skole og omsorgstjenester som følge av etableringen av en ny kommune. Framtidige endringer som følge av endret innbyggertall og befolkningens alder vil kunne skje på samme måte som i de tre kommunene i dag. 

Kommunene har sagt at tjenestene skal følge bestepraksis, at den kommunen som er best på den enkelte tjeneste skal danne mønster. I dette er et mål å heve kvaliteten på tjenestene.

Er det belyst hva som er erfaringene fra tidligere kommunesammenslåing, da storkommunen Ringerike ble dannet?

I denne utredningen er det ikke sett på dette. Nå er det en ny situasjon, og det var helt andre utfordringer man hadde tidligere. Enhver endring må ta utgangspunkt i nåværende og framtidige behov.

Hvorfor kommer ikke minussidene bedre fram i rapportene?

Rapportene inneholder både plusser og minuser. Forhold som omtales som mulige ulemper er økt avstand mellom folkevalgte og innbyggere. Et annet forhold er større geografiske avstander til kommunesenter og noen spesialiserte tjenester. Ved alle endringer er det både fordeler og ulemper. Disse skal nå vurderes gjennom innbyggerhøring og politiske vurderinger.

Hva skjer hvis det er aktuelt med grensejusteringer?

Det vanlige er å vurdere dette etter at eventuell beslutning om nye kommune er tatt. Hvis det er nødvendig med grensejusteringer, vil det bli fremmet egen sak om det, og de berørte innbyggerne vil få mulighet til å uttale seg.

Hva er kostnadene ved etableringen av en eventuell ny kommune, mer eller mindre enn de 60 millioner man får i engangstilskudd?

Engangsstøtten er beregnet til å dekke etableringsutgifter. Det er ikke beregnet kostander for en slik etablering. Hvis det blir et vedtak om etablering, opprettes det en fellesnemnd med folkevalgte fra hver kommune. Denne nemnda leder etableringsarbeidet og bestemmer hvordan prosessen fram mot etablering skal organiseres. Kostnadene til etableringsarbeidet bestemmes av fellesnemnda.

Hva med andre regioner, som Drammen, Gjøvik, Hadeland, Asker/Bærum og flere?

Kommune-Norge endrer seg nå fra dag til dag, stadig nye kommuner tar beslutning om å lage en ny kommune. For Hadeland ønsket Gran og Lunner å bestå som egne kommuner. I Østfold er Moss og Rygge og kommunene i Indre Østfold kommet langt med vurderinger om sammenslutning. Det samme gjelder i Gjøvikregionen.

Slike sammenslåinger vil gi større kommuner som ønsker å ta del i veksten rundt Oslo. De har samme ønske som Ringeriksregionen om å øke antall innbyggere og arbeidsplasser. I arbeidet med å nå dette målet er det ingen intern konkurranse mellom Hole, Ringerike og Jevnaker, men mellom ulike regioner rundt Oslo. I rapporten vurderes en større kommune i Ringeriksregionen til å kunne være bedre til å få økt tilflytting og næringsetablering.

Hvorfor haster det så fælt?

Det er Stortinget som har vedtatt en vurdering av kommunestrukturen, og at kommunene skal vurdere dette sammen med nabokommuner. Regjeringen ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) sørger for å sette vedtaket ut i livet. Hole, Ringerike og Jevnaker må finne ut hva de skal svare fylkesmennene (statens representant) innen 1. juli i år. Framdriften lokalt er for å følge den nasjonale framdriftsplanen. Dette innebærer behandling i Stortinget våren 2017.

Hva med lokaldemokratiet hvis kommunen blir større, og avstanden både geografisk og til de folkevalgte øker?

Det er mange store kommuner i Norge, og de har flere måter å løse det på. En nærdemokrati-modell, som er foreslått fra Demokratigruppa i Hole, Ringerike og Jevnaker, kan være en måte. Nærdemokratimodell innebærer at lokalforeninger som for eksempel Sokna utvikling, Ask utvikling SA, Jevnaker 2020 og flere kan få en rolle i kommunens beslutningssystem som et rådgivende organ. Hensikten er å styrke lokal stedsutvikling og utløse lokalt engasjement, kompetanse og deltakelse. Utvalgte foreninger med egne vedtekter med formål å utvikle sin bygd eller sted, kan medvirke i innspills- og medvirkningsprosesser i kommunens plan- og budsjettprosesser og eventuelt andre aktuelle saker. Retningslinjer for dette nedfelles i kommunens reglement.

En annen løsning er for eksempel nærmiljø-/bydelsutvalg, som kommunestyret oppnevner, med delegerte oppgaver og myndighet. En tredje løsning kan være å øke støtten til politiske partier, eventuelt ha flere heltidspolitikere. 

 Har du innspill?

 

 

 

 

 

 

 

Hvordan vil
du ha det?

Som innbygger er det du som er kunden i framtidens kommune. Dine ideer og meninger betyr noe for alle. Nå kan du være med å påvirke hvordan innbyggernes hverdag i framtidens kommune skal bli. Det blir innbyggerinvolvering og dialog, ungdomskonferanse med mer.